Universell utforming av nettsider: 35 krav i 2026

Private nettsider og nettbutikker i Norge skal oppfylle 35 krav i WCAG 2.0 nivå A og AA, uansett hvor stor bedriften er. Universell utforming av nettsider betyr at nettsiden skal kunne brukes av mennesker med ulike funksjonsevner, blant annet med tastatur, skjermleser og forstørrelse. WCAG 2.1 og tilgjengelighetserklæring er bare påbudt for offentlig sektor; EUs tilgjengelighetsdirektiv er ikke norsk lov ennå, men kan gjelde deg hvis du tilbyr tjenester direktivet dekker — for eksempel e-handel — til forbrukere i EU (mikrobedrifter er unntatt for tjenester).

Mange bedrifter har hørt at «WCAG 2.1 ble lovkrav i 2023» eller at «EU-direktivet gjelder fra 2025». Ingen av delene stemmer for en vanlig norsk bedrift. Her får du kravene forklart slik de faktisk gjelder per oktober 2026, med lenke til lovteksten og tilsynet for hver påstand, og uten jusspråk.

Kort fortalt: dette gjelder nettsiden din i 2026

Hvem	Krav til nettsiden	Tilgjengelighetserklæring
Privat bedrift og nettbutikk	35 krav i WCAG 2.0, nivå A og AA	Nei, men frivillig er lov
Offentlig virksomhet	WCAG 2.1 (12 krav ekstra) via standarden EN 301 549	Ja, påbudt siden 1. februar 2023
Tjenester til forbrukere i EU	EUs tilgjengelighetsdirektiv der du tilbyr tjenesten (f.eks. e-handel); mikrobedrifter er unntatt for tjenester	Følger reglene i det landet

Kildene er forskrift om universell utforming av IKT-løsninger §§ 4, 4b og 4e, og tilsynets side om hva forskriften sier. Merk at «universell utforming» også brukes om bygg. Det er egne regler, og de handler ikke om nettsider.

Hvem må følge kravene?

Likestillings- og diskrimineringsloven sier at både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming (§§ 17 og 18). For nettsider er plikten gjort konkret i forskriften.

Ifølge tilsynet gjelder reglene hvis nettsiden din

• er rettet mot kunder eller innbyggere i Norge,
• er en viktig kanal for å informere eller selge, og
• henger sammen med det bedriften driver med.

Det omfatter også sider bak innlogging, nettsider rettet mot andre bedrifter og bedriftens profiler i sosiale medier. Nettbutikker, restauranter, håndverkere og advokatfirmaer er blant eksemplene tilsynet selv bruker.

Størrelsen på bedriften spiller ingen rolle

Reglene gjelder uansett hvor mange ansatte bedriften har, hvor mye den omsetter eller hvilken organisasjonsform den har. Det er øverste leder som har ansvaret (uutilsynet).

Unntaket er hvis tiltakene blir en uforholdsmessig stor byrde. Da kan private bedrifter søke tilsynet om dispensasjon (forskriften § 10). Terskelen er høy, så regn ikke med det.

Nettbutikken er ditt ansvar, uansett hvem som laget den

Bruker du en ferdig nettbutikkplattform, et skjema fra en annen leverandør eller et byrå, er det fortsatt bedriften din som må sørge for at kravene er oppfylt. Hva leverandøren må rette, avhenger av avtalen dere har (uutilsynet). Skal du bygge eller bytte nettbutikk, bør universell utforming stå i kravspesifikasjonen fra første dag.

Usikker på om nettbutikken din oppfyller kravene? Bestill en gratis uu-sjekk, så tester vi den for hånd.

WCAG 2.0 for private, WCAG 2.1 for offentlige

WCAG er den internasjonale standarden for tilgjengelige nettsider. Den finnes i flere versjoner, og hver versjon har krav på nivå A, AA og AAA.

For private virksomheter sier forskriften § 4 at nettsiden minst skal oppfylle WCAG 2.0 på nivå A og AA, unntatt tre krav om synstolking og teksting av video (1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5). Det gir 35 krav. Tilsynet skriver selv at private virksomheter ikke har fått nye krav, og at «dagens 35 minstekrav gjelder fortsatt» (uutilsynet om webdirektivet).

For offentlige virksomheter gjelder standarden EN 301 549, som bygger på WCAG 2.1 (forskriften § 4b). Det gir 12 krav ekstra, blant annet om berøringsskjerm, bevegelser og utilsiktede trykk på mobil (uutilsynet).

Myten om at alle fikk nye krav i 2023

Fra 1. februar 2023 ble kravene strengere, men bare for offentlig sektor. Endringen kom fra EUs webdirektiv, og den ga offentlige virksomheter WCAG 2.1 og plikt til tilgjengelighetserklæring (uutilsynet).

Myten har trolig en forklaring. Da regjeringen sendte endringene på høring i 2019, var ett av alternativene å la WCAG 2.1 gjelde alle, også private. Det alternativet ble ikke valgt.

Tilgjengelighetserklæring: påbudt for offentlige, frivillig for deg

En tilgjengelighetserklæring er en offentlig oversikt over hvilke krav nettsiden oppfyller og ikke. Offentlige virksomheter må lage den i en egen statlig løsning og oppdatere den minst én gang i året (forskriften § 4e).

Private bedrifter har ingen slik plikt. Tilsynet mener likevel det er «positivt for brukerne» at også private sier noe om hvor tilgjengelig nettsiden er (uutilsynet, spørsmål og svar om erklæringen). En kort, ærlig side om status kan altså være et godt tillitssignal, men den er ikke et krav.

Universell utforming av nettsider i praksis

De 35 kravene høres mye ut, men de fleste handler om sunn fornuft. Vi har samlet dem i sju områder:

1. Bilder og grafikk. Bilder som betyr noe, skal ha en tekst som beskriver dem (alt-tekst). Rene pyntebilder skal skjules for skjermlesere.
2. Video og lyd. Forhåndsinnspilt lyd og video trenger et tekstalternativ, og video trenger teksting. Synstolking og teksting av direktesending er blant de tre kravene private er unntatt fra.
3. Struktur og overskrifter. Overskrifter, lister og tabeller skal være kodet som det de er, slik at skjermlesere kan navigere i dem. Siden skal ha en tittel som forteller hva den handler om.
4. Farge og kontrast. Tekst skal ha god nok kontrast mot bakgrunnen, og informasjon skal ikke bare formidles med farge. Teksten skal kunne forstørres til det dobbelte uten at innhold forsvinner.
5. Tastatur og fokus. Alt skal kunne brukes uten mus, og det skal synes hvor du er på siden når du tabber deg gjennom den.
6. Skjema og feilmeldinger. Felt skal ha ledetekster som sier hva som skal fylles inn. Feil skal forklares med tekst, og viktige innsendinger, som kjøp, skal kunne kontrolleres før de sendes.
7. Kode og kompatibilitet. Koden skal være ryddig nok til at nettlesere og hjelpemidler tolker siden riktig. Knapper og menyer skal fortelle hjelpemidler hva de er og hvilken tilstand de har.

Tilsynet har en fullstendig liste over alle kravene med forklaring og løsningsforslag.

Vanlige feil på private nettsider

Noen feil går igjen på svært mange nettsider, uansett hvem som har laget dem og hvilken plattform de står på. Dette er de vanligste:

• For lav kontrast. Lys grå tekst på hvit bakgrunn og hvit tekst på bilder er klassikere. Det rammer også alle som leser på mobil i sollys.
• Bilder uten alt-tekst. Produktbilder, logoer og ikoner som lenker et sted, mangler ofte tekst. Da hører skjermleserbrukeren bare «bilde» eller et filnavn.
• Skjemafelt uten ledetekst. Felt der forklaringen bare står som grå tekst inne i feltet og forsvinner når du begynner å skrive. Skjermlesere leser den ofte ikke opp.
• Menyer som ikke virker med tastatur. Nedtrekksmenyer som bare åpner seg når du holder musepekeren over dem, stenger ute alle som navigerer med tastatur.
• Usynlig fokus. Mange nettsider fjerner fokusmarkeringen fordi den «ser stygg ut». Da vet ikke tastaturbrukeren hvor på siden hen er.
• Uklare feilmeldinger. «Noe gikk galt» uten å si hvilket felt som er feil, eller feil som bare vises med rød farge.
• Lenker og knapper uten navn. «Les mer» ti ganger på samme side, eller ikonknapper (handlekurv, søk, lukk) uten tekst for skjermlesere.
• Pop-ups og cookie-bannere som stenger ute. Vinduer som ikke kan lukkes med tastatur, eller som fanger fokuset slik at du ikke kommer videre.

Hvorfor automatiske verktøy ikke er nok

Automatiske testverktøy er nyttige, men de finner bare en del av feilene. Tilsynet skriver at det bare er deler av kravene som lar seg teste automatisk, og at testingen i stor grad må gjøres manuelt (uutilsynet). Om en meny virker med tastatur, eller om en feilmelding er forståelig, må testes av et menneske.

Vil du vite hvilke av disse feilene som finnes på din nettside? Bestill en gratis uu-sjekk.

Hva skjer hvis nettsiden ikke oppfyller kravene?

Brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering etter loven (§ 12). I praksis er det tilsynet du møter først:

1. Kontroll. Tilsynet kan kreve opplysninger og tilgang til nettsiden. Bedriften skal kunne dokumentere at kravene er oppfylt, hvem som har ansvaret og hvilke standarder som er brukt (forskriften § 5).
2. Pålegg. Finner tilsynet feil, kan det pålegge deg å rette dem innen en frist (§ 6).
3. Dagmulkt. Hvis fristen ikke holdes, kan tilsynet ilegge tvangsmulkt som løper hver dag til feilene er rettet (§ 7, og lovens § 36).

Brukere kan også klage til Diskrimineringsnemnda. Det viktigste er likevel ikke straffen. En nettside som ikke kan brukes med tastatur eller skjermleser, mister kunder hver dag, og forbedringene gjør siden tydeligere for alle andre også.

Universell utforming er heller ikke noe du gjør én gang. Nytt innhold, nye bilder og nye skjema kan bryte kravene. Det er en del av god drift av nettside å ha det med i rutinene.

Selger du til EU? Dette betyr tilgjengelighetsdirektivet

EUs tilgjengelighetsdirektiv, ofte kalt EAA (European Accessibility Act), stiller krav til en rekke produkter og tjenester, blant annet netthandel rettet mot forbrukere (Europakommisjonen). Dette gjelder per oktober 2026:

• I EU har direktivet gjeldt siden 28. juni 2025 (uutilsynet om EAA).
• I Norge er det verken tatt inn i EØS-avtalen eller i norsk lov. Det var på høring i 2021, og etter det har arbeidet stått stille. EFTA oppgir fortsatt at direktivet er til vurdering. Det finnes ingen dato for når det blir norsk lov.
• Tilbyr du tjenester direktivet dekker til forbrukere i EU-land, for eksempel e-handel, må du følge kravene der, selv om direktivet ikke er norsk lov ennå (uutilsynet).
• Mikrobedrifter med under ti ansatte og under to millioner euro i omsetning eller balanse er unntatt kravene for tjenester (uutilsynet).

Selger nettbutikken din bare til norske kunder, er det fortsatt de norske reglene over som gjelder.

Hva kommer? WCAG 2.2 og ny europeisk standard

I september 2026 kom en ny versjon av den europeiske standarden EN 301 549, som bygger på WCAG 2.2. Den er foreløpig ikke den juridiske målestokken. Inntil EU-kommisjonen formelt tar den i bruk, gjelder versjonen fra 2021 (AccessibleEU).

I Norge skriver tilsynet at WCAG 2.2 ikke er en del av regelverket, og at en eventuell endring skjer i en nasjonal prosess som gjerne tar et par år (uutilsynet). Det er ikke vedtatt eller foreslått nye krav for private, så her finnes det ingen dato.

Hos Nettsmed bygger vi etter WCAG 2.1 AA, og anbefaler WCAG 2.2 der det er mulig. Da oppfyller du dagens norske krav med god margin, og du er bedre rustet når kravene eventuelt skjerpes. Det er en anbefaling, ikke et lovkrav. Planlegger du en skreddersydd nettside, bør det stå i kravspesifikasjonen.

Slik sjekker du nettsiden din på 15 minutter

Du trenger ikke være utvikler for å få et førsteinntrykk. Det er ingen full test, men den avslører de vanligste feilene. Gjør dette på forsiden, en vanlig underside og kontaktskjemaet (eller utsjekken i nettbutikken):

1. Legg vekk musen. Bruk Tab, Shift+Tab og Enter. Kommer du til alle menyer, lenker og knapper? Ser du hele tiden hvor du er?
2. Zoom til 200 %. Trykk Ctrl og + (Cmd og + på Mac) noen ganger. Forsvinner tekst, eller havner ting oppå hverandre?
3. Se på kontrasten. Er det lys grå tekst, tekst over bilder eller knapper som nesten ikke synes?
4. Send skjemaet med feil. Står det tydelig hva som er feil og hvor, med tekst og ikke bare farge?
5. Sjekk bildene. Høyreklikk og velg «Inspiser» på et produktbilde. Står det en beskrivende tekst i alt?
6. Prøv cookie-banneret. Kan du lukke det med tastaturet?

Fant du noe? Da er du i godt selskap. De fleste feilene kan rettes i nettsiden du har i dag, uten å bytte plattform. Vil du ha det testet skikkelig, kan du bestille en gratis uu-sjekk.

Hva koster det å rette opp?

Det finnes ingen fast pris. Små feil som manglende alt-tekster, for lav kontrast eller uklare ledetekster i skjema går ofte raskt å fikse. Menyer, skjema og komponenter som må bygges om, tar mer tid og koster mer.

Den gratis uu-sjekken gir deg en avviksliste med hva som er galt, hvor alvorlig det er, og et prisoverslag for rettingen. Du velger selv om du retter med oss, med byrået du har i dag, eller selv.

Ofte stilte spørsmål

Vil du vite hvor nettsiden din står?

Uu-sjekken vår er gratis. Send oss adressen, så tester vi forsiden, en typisk underside og skjemaene for hånd, med tastatur, skjermleser og verktøy. Du får svar innen én arbeidsdag, med en avviksliste som forklarer hver feil, hvor alvorlig den er og hva det koster å rette den. Du bestemmer selv om du retter med oss, med byrået du har i dag, eller selv. Bestill en gratis uu-sjekk.

Har du allerede en liste over feil og vil ha dem rettet? Ta kontakt, så finner vi en løsning. Lurer du på hvilke andre regler som treffer nettsiden i år, har vi også skrevet om AI Act for bedrifter.

Sist oppdatert: oktober 2026. Artikkelen gir en oversikt og er ikke juridisk rådgivning.